Ja, helt sikker er jeg ikke. Men det virker ganske klart at hvis noe skjer. Det jeg vet ikke hvorfor dette kan virke litt unødvendig, men har fortsatt å liksom lufte mine tanker. Fordi jeg har en følelse av at dette, uansett hva det innebar, går på er ikke noe hyggelig. Antagelig er det noe overleveringslinjer verre enn selv de hatefulle og svært vanskelig tilstand urinveisinfeksjon. Selv om jeg vet ikke sikkert, i dag, kan jeg umulig si sikkert om temaet. Kanskje jeg bør gjøre litt mer dyptgående forskning emne. Eller det er ganske åpenbart at jeg skulle gjøre det. Men jeg er litt nølende. Mest fordi jeg er litt redd for hva jeg vil oppdage. Det kan faktisk være noe virkelig ekkel, forferdelig, forferdelig og så var jeg ikke hva jeg skal gjøre. Akkurat nå foretrekker jeg å være uvitende for en stund.

Noen ganger selvfølgelig er jeg ikke verden lenger. Plutselig alt føles som et mysterium for meg. At det finnes måter som gjør det mulig å forstå bedre, eller snarere en måte å fullstendig deaktivere tingene du var årsaken til forvirringen. Men det selvsagt aldri lett dette. Alt hadde faktisk en pris. En god venn av meg fikk feil gule flekken under et rømningsforsøk fra alt dette at ingen fornuftig person ikke lenger forstår. Det var nesten heldig at ingenting verre skjedde, faktisk er noe langt verre kunne ha skjedd. Folk er ikke forsiktige nok lenger. Det bekymrer meg mye. Det verste er trolig at ingenting synes å bli bedre i overskuelig fremtid. Sikker nok, kan alt ikke fortsette i samme stil år etter år på ubestemt tid. På enkelte punkt det må selvfølgelig ta slutte, men spørsmålet er hva som kan skje før da. Den som lever får se jeg gjette.

Jeg tror det er på tide å ty til radikale metoder snart. Noe jeg må minst gjøre. Det kan uansett ikke fortsette som dette mye lenger. Nei, definitivt ikke fordi hvis den gjør det, gjør jeg ikke igjen meg selv lenger. Kanskje er jeg en av dem forfengelighet typene som bryr seg for mye om overflaten. Men t er tross alt mitt eget område, det handler om. Jeg ser ikke ned på noen andre fordi de har valgt en annen vei, eller har andre idealer enn meg. Vel, i det minste så jeg har besluttet å miste litt vekt. Det var egentlig ikke noe med helse eller noe sånt. Snarere er det min selvtillit og det ville sikkert bli styrket om jeg kunne bli kvitt noen pounds. Selv om det er vanskelig hvis du ikke har noen hemmelige triks for raskere gå ned i vekt eller noe annet. Jeg forstår ikke helt vet hvordan du gjør faktisk. Men det løser seg trygg, er jeg ganske motivert for øyeblikket.

Du lærer først og fremst fra sine feil som det sies. Men jeg er ikke så sikker på at det virkelig er sant. Jeg mener, du virkelig trenger å begå en rekke irriterende feil med distressing og i mange tilfeller kostbare konsekvenser for å lære noe på ordentlig? Kan jeg velge, så jeg unngår personlig nok til å gjøre en masse feiltrinn og hoppe direkte til visdom av stykket dersom det er greit. Nå kan du ikke kunne hoppe over alt helt jeg gjette. Man kan knapt bli veldig gammel, men som kvinne pass klimakteriet eller som de lider gjennom … vel ulike problemer som håravfall og prostata problemer. Selv om det ville vært hyggelig. Litt irriterende er forutsatt at det faktum at de som vet mest om livet er ofte så gamle og skrøpelige at de ikke har reell bruk for sin erfaring og kunnskap. Det er sant, som Ron Wood synger sangen Face Oh-la-la. Eh, nå husker jeg ikke nøyaktig hva han sang så jeg ikke tør sitere noen vers, men refrenget er i alle fall, “Jeg skulle ønske at jeg visste det jeg vet nå, da jeg var yngre.”

Ja, egentlig jeg ønsker å lære en ny ferdighet. Noe liker å lære å spille et instrument eller snakker et nytt språk. Jeg tror ikke jeg har gjort noe sånt som dette siden jeg var på barneskolen i prinsippet. Jada, jeg har lært nyttige ting siden den gang. Forrige uke lærte jeg så mye om benfskörhet og hva du kan gjøre hvis det skulle vise seg at det lider av den svært vanskelige forhold. Men det er ikke helt det samme som å lære å snakke spansk eller russisk eller spille piano ordentlig, ikke så dynamisk også. Spesielt med tanke på at verken jeg (jeg vet) eller noen jeg kjenner lider av benskjørhet. Oh, stigning det til at jeg legger inn på et kurs i russisk. Jeg har alltid vært fascinert av språket, høres det så kult og vakker, eller når noen snakke eller hardt når den gamle soldater eller Sovjet diktatorer perorated det. Snakker av kule språk. Rumensk er sannsynligvis den kuleste om du har tid ikke med alt, og det føles som om jeg har mer bruk av russisk i det lange løp.