Noen ganger selvfølgelig er jeg ikke verden lenger. Plutselig alt føles som et mysterium for meg. At det finnes måter som gjør det mulig å forstå bedre, eller snarere en måte å fullstendig deaktivere tingene du var årsaken til forvirringen. Men det selvsagt aldri lett dette. Alt hadde faktisk en pris. En god venn av meg fikk feil gule flekken under et rømningsforsøk fra alt dette at ingen fornuftig person ikke lenger forstår. Det var nesten heldig at ingenting verre skjedde, faktisk er noe langt verre kunne ha skjedd. Folk er ikke forsiktige nok lenger. Det bekymrer meg mye. Det verste er trolig at ingenting synes å bli bedre i overskuelig fremtid. Sikker nok, kan alt ikke fortsette i samme stil år etter år på ubestemt tid. På enkelte punkt det må selvfølgelig ta slutte, men spørsmålet er hva som kan skje før da. Den som lever får se jeg gjette.